Høytider og helligdager er noe av det som bidrar til et lands kultur og særpreg. Det gjelder selvfølgelig også i Norge, og dessuten kan landet vårt by på noen relativt unike helligdager og feiringer. Det gjelder ikke bare viktige datoer, som 17. mai, men dessuten hvilken verdi vi legger i både nasjonaldagen og andre høytider.

17. mai – en helt unik feiring

Det er vanskelig å sammenligne 17. mai med nasjonaldagsfeiringen i andre land. Kanskje er 4th of July i USA lignende, med tanke på den storslåtte feiringen som omkranser den amerikanske Independence Day. Samtidig er det noen ting som virkelig utmerker 17. mai:

  • Fokuset på barna, med barnetog, korpsmusikk, leker og is. Syttende mai er på mange måter barnas dag, på en helt annen måte enn mange andre lands nasjonaldager eller uavhengighetsdager. Andre norske kulturelementer, som barnekorps og bunader, spiller også inne her.
  • Bruken av bunad er også noe som må regnes som relativt særnorsk. Det er selvfølgelig andre land som også har nasjonaldrakter, men det er ikke vanlig at nasjonaldagen også har en så tydelig kobling til dette plagget. Vi må ikke lenger enn til nabolandet vårt Sverige, der «folkdräkter» er et relativt uvanlig fenomen, også på den svenske nasjonaldagen.
  • Syttende mai er formelt sett en grunnlovsdag, selv om nasjonaldag også benyttes. Samtidig er det også slik at frigjøringsdagen befinner seg bare noen dager unna i kalenderen, den 8. mai. Derfor er det naturlig at den store feiringen den 17. mai også vekker følelser knyttet til når Norge fikk tilbake friheten sin i 1945.

Påske – en viktig uke i Norge

Påske er selvfølgelig på ingen måte en særnorsk tradisjon, den er heller en av de viktigste høytidene globalt i den kristne verden. Påsken feires på ulike måter i forskjellige land, og Norge er ikke noe unntak. I noen land er feiringen fortsatt tett knyttet til den opprinnelige kristne symbolikken, ritualene og feiringene. I Norge, som må regnes som et svært sekularisert land, er det helt andre ting som får oppmerksomhet:

  • Tur på påskefjellet, med appelsin og Kvikk Lunsj. Ingenting er vel mer norsk enn skituren i påsken, med sol, saftige appelsiner, Kvikk Lunsj og varm kakao? Mange utlendinger vil sannsynligvis slite med å forstå tilknytningen til påsken, men en slik skitur er påske i Norge. Husk også på at mange nordmenn tar hele påskeuken fri.
  • Påskekrim på TV. Igjen en ikke helt åpenbar tradisjon, men svært mange nordmenn følger fortsatt med på klassisk påskekrim på TV. Helst bør den være britiske, med intelligente historier.
  • Påskenøtter er et begrep som er enda vanskeligere å forklare for noen som ikke kommer fra Norge. Disse små quiz-programmene på TV har etablert seg som en kjær påsketradisjon.

Jul – tradisjonsrik feiring med lokal mat

Julefeiringen er også svært viktig i Norge, og den har sine særpreg. Det handler om små detaljer, som for eksempel bruken av lilla lys i adventstiden, men også om tradisjonsrik mat – som ribbe og pinnekjøtt. Forskjellige landsdeler har sin egen julemat, og det er uhøytidelig konkurransen mellom «Team ribbe» og «Team pinnekjøtt».

Mange nordmenn tar også langfri i jula, men på et område ligger vi et steg bak for eksempel svenskene. De markerer også trettendedagen, det vil si 6. januar, en dag som ikke oppmerksommes i Norge. Likevel er jula en av de aller viktigste høytidene i Norge, sammen med særlig 17. mai og påske.