Norge er en ledende sjømatnasjon, med omfattende fiske- og oppdrettsvirksomhet. Dessuten er kompetansen høy innen både marine operasjoner, teknologi og offshore. Det Sunnmøre-baserte selskapet Tau Tech har kombinert disse styrkene, og hentet i januar 2021 hele 30 millioner euro til bærekraftig innhøsting av arktiske kamskjell.
Arktiske kamskjell – en vanskelig tilgjengelig ressurs
Kamskjell er et bløtdyr, som i Norge vanligvis fanges ved hjelp av dykking. Fangst med bunnskrape er forbudt i Norge. Dessuten finnes det noe begrenset oppdrettsvirksomhet. Samlet klassifiserer WWF derfor kamskjell som en råvare man kan kjøpe med god samvittighet, med tanke på at fangsten påvirker miljøet i liten eller ingen grad. Samtidig anbefaler WWF at man skal være forsiktig med utenlandske kamskjell, som kan være fanget med trål eller bunnskrape. Arktiske kamskjell lever i områdene rundt Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen. Det rene kalde vannet gir unike vekstvilkår, noe som også gir skjellene en ekstra god smak. Samtidig er disse mest avsidesliggende og nordlige områdene av Norge ikke lett tilgjengelige for dykkere, og det er ikke mulig med kommersiell innhøsting siden bruk av bunnskrape ble forbudt i 1992.
Innhøsting med bunnskrape
Det var særlig på 80-tallet som arktiske kamskjell ble høstet inn i områdene rundt Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen, men den gang med såkalte bunnskraper. En slik innhøstingsmetode bygger på bruk av en skrape som mekanisk fjerner skjellene fra bunnen. Denne prosessen var svært lite presis, og skapet store utfordringer:
- Skrapene ødela rett og slett havbunnen, sammen med kamskjellenes naturlige habitat.
- Mer enn 90 % prosent av fangsten var såkalt bifangst, det vil si annen fisk, bløtdyr og andre sjølevende dyr.
- Mellom 50 % og helt opptil 100 % av skjellene ble dessuten ødelagt og knust i prosessen.
Samlet er det relativt naturlig at myndighetene la ned forbud mot bruk av bunnskrape i 1992.
Tau Tech – innovasjon i Sunnmøre
Tau Tech AS, med base i Ålesund, har i flere års tid jobbet med utvikling og testing av ny teknologi til innhøsting av både arktiske kamskjell, sjøpølser og potensielt andre havslevende arter. I løpet av denne utviklingsperioden har Tau Tech samarbeidet med blant annet SINTEF, og utviklet en fangstteknologi som bygger på å identifisere, velge ut og sortere skjell uten å ødelegge havbunnen rundt. I januar 2022 hentet Tau Tech 30 millioner euro i markedet, som skal benyttes til å kommersialisere teknologien. Helt konkret er selskapet i gang med å inngå avtaler om å utstyre et ombygget offshore-skip, Arctic Pearl, slik at det kan benyttes til innhøsting av skjell. I den forbindelse benytter Tau Tech også en rekke andre lokale selskaper på Sunnmøre. For eksempel vil Evotec fra Ulsteinvik lage en kabelløsning som vil benyttes ved fiske ned mot 100 m dybde.
Dette samarbeidet med andre lokale selskaper viser potensialet i lokale bedriftsklynger og kompetansemiljøet innen offshore, fiske og andre maritime næringer.
Tau Tech har åpenbart tro på den nye innhøstingsmetoden. Det finnes uten tvil et marked for både kamskjell og andre arter, og sjøpølsen er et interessant alternativ. De to artene, rødpølse og brunpølse, er tidligere kommet med i garnet til reketrålere, men det har ikke funnets noen kommersielle innhøstingsmetoder spesifikt for sjøpølser. Med ny teknologi åpnes et helt nytt marked, da sjøpølser er en ettertraktet delikatesse i mange forskjellige asiatiske land. Teknologien fra Tau Tech kan være begynnelsen på et nytt norsk sjømat-eventyr, som bygger videre på blant annet suksessen med oppdrettslaks.
