I nesten alle nasjoner finnes det en håndfull personer som har hatt ekstra stor betydning for landets utvikling. Det kan handle om mektige konger, kløktige politikere, fremragende kulturpersonligheter eller innovative industrialister – mennesker som sammen har bidratt til å bygge landet. Vi skal se nærmere på fem personer som har hatt stor betydning for det moderne Norge. For å begrense omfanget litt holder vi oss til Norge etter 1814.
Kong Haakon 7. – verdens første folkevalgte konge
Kong Haakon 7. (1872-1957) var verdens aller første folkevalgte konge. Den danske prins Carl ble spurt om å overta tronen i Norge etter unionsoppløsningen i 1905, men han insisterte på at det skulle avholdes en folkeavstemning om monarkiet. Det er særlig tiden under andre verdenskrig som virkelig satte Kong Haakon på prøve. Hans flukt fra tyskerne, og berømte nei til å inngå kompromisser med okkupasjonsmakten, gjorde kongen umåtelig populær i Norge.
Henrik Ibsen – mannen bak det moderne realistiske drama
Henrik Ibsen (1828-1906) ble i en kåring i anledning grunnlovens 200-årsjubileum valgt til den største nordmannen de siste tohundre årene. Ibsen kan sammenlignes med både Shakespeare og andre verdenskjente dramatikere, «Et dukkehjem» er bare et eksempel fra hans omfattende produksjon. Ibsen fornyet teateret, og han regnes også som grunnleggeren av den moderne formen av realistiske drama. Ibsens stykker er fortsatt relevante den dag i dag, og spilles over hele verden.
Einar Gerhardsen – veien til velferdssamfunnet
Einar Gerhardsen (1897-1987) er for mange nordmenn selveste landsfaderen.
Gerhardsen ledet både Norge og Arbeiderpartiet gjennom gjenoppbyggingen etter krigen, og var statsminister største delen av perioden 1945-1965. I denne perioden ble industrien gjenoppbygget, velferdsstaten etablert og Norge ble medlem i NATO.
Fridtjof Nansen – humanist, forsker og internasjonalist
Fridtjof Nansen (1861-1930) er særlig kjent for sine arktiske ekspedisjoner, men han var også sentral i både unionsoppløsningen og en rekke humanitære innsatser. Nansen fikk Nobels Fredspris i 1922. Dessuten tok han en doktorgrad med tema sentralnervesystemet, og bidro til den nye vitenskapsdisiplinen oseanografi. Nansen var altså ekstremt aktiv også utover ekspedisjoner, selv om den dristige turen til Nordpolen på ski og hundespann i 1895 er det mange nordmenn husker ham for.
Gro Harlem Brundtland – kvinnen bak bærekraftig utvikling
Det var først i 2021 som Sverige fikk sin første kvinnelige statsminister, over 40 år etter at Gro Harlem Brundtland ble statsminister i Norge den 4. februar 1981. Brundtland var aktiv i rikspolitikken i flere tiår, fra sin første periode som miljøvernminister 1974-1979, helt fram til den tredje runden som statsminister fra 1989 til 1996. Etter den tid har Gro Harlem Brundtland hatt flere viktige verv internasjonalt.
Det var likevel allerede i 1983 som FN opprettet «Verdenskommisjonen for miljø og utvikling». Det var i denne kommisjonen, som Brundtland ledet, som begrepet bærekraftig utvikling ble brukt for aller første gang.
