Folkeeventyr og mytologi er noe av det som virkelig definerer et lands kultur, sammen med religion, forskjellige kunstuttrykk, sedvaner og tradisjoner. Eventyr påvirkes av miljøet de har oppstått, og vil reflektere både landet og mennesker som forteller eventyret. Det samme gjelder for mytologi i stort. I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille mytologi fra religion, og i noen situasjoner er det en flytende overgang mellom de forskjellige temaene.
Sammenhengen mellom eventyr og mytologi i norsk kontekst
Det er nødvendig å ha flere forskjellige faktorer, som for eksempel kristendommens inntog i Norge og influenser fra andre europeiske land, i bakhodet ved analyse av norske eventyr og mytologi. Den norrøne mytologien eksisterte i en tid før Norge ble kristnet, og kilder vi har tilgang til i dag ble i stor grad skrevet ned på Island. Det finnes fortsatt noen skikker som har sin opprinnelse i norrøn mytologi, men i stort ble en stor del av denne mytologien borte i forbindelse med kristenhetens ekspansjon i Norge.
Dette er også viktig med tanke på tidsaspektet når det gjelder nedtegning av norske folkeeventyr. Den skjedde i stor grad i midten av 1800-tallet, vi kommer tilbake til hvorfor, noe som betyr at den norrøne mytologien var forsvunnet for lengst.
Norske folkeeventyr – Asbjørnsen og Moe
Mange nordmenn har et forhold til hele eller deler av «Norske Folkeeventyr», en samling folkeeventyr som ble innhentet og nedtegnet av duoen Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. Forfatternes navn brukes også synonymt med disse innsamlede historiene, slik at de noen ganger helt enkelt kalles for Asbjørnsen og Moe.
Det er ingen hemmelighet at Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) og Jørgen Moe (1813–1882) var inspirert av to andre verdenskjente historiefortellere: Jacob (1785–1863) og Wilhelm Grimm (1786–1859). Brødrene Grimm publiserte første bind av Brødrene Grimms eventyr i 1812, det vil si omtrent da både Asbjørnsen og Moe ble født. Senere ville Asbjørnsen og Moe følge samme oppskrift som Brødrene Grimm når det gjaldt metodisk innsamling og nedtegning av folkeeventyr.
Noen av de velkjente folkeeventyr som Asbjørnsen og Moe samlet inn er: Askeladden og de gode hjelperne, De tre bukkene Bruse, Pannekaken og mange, mange flere.
Norsk mytologi – Norrøna historier og guder
Den norrøne mytologien, definert som de ulike myter som forklarte verden og gudene, var en del av den norrøne religionen. Under vikingtiden var det selvfølgelig ikke noe skille mellom disse to begrepen. Den norrøne mytologien henger i stort sammen med gammel germansk mytologi, med påvirkning fra flere steder. Dessuten ble mytologien i stort overlevert muntlig, det var først på Island på 1100- og 1200-tallet som noen deler ble tegnet ned.
I den norrøne mytologien er det æser og åsynjer som er guder og gudinner. Disse navnene henger også sammen med Åsgård, gudenes hjem. Den mektigste guden er Odin, som også omtales som Grim, Allfader eller Jolnir. Odin er i sin tur sønn av Bor, som opprinnelig skapte verden. I moderne tid er det særlig Odins sønn Tor som har fått en god del oppmerksomhet – i den amerikanske Marvel versjonen der også andre figurer er løst basert på den opprinnelige mytologien.
I den norrøne mytologien var døden ikke en slutt, og det fantes flere forskjellige forestillinger om hvor livet etter dette fant sted. Disse ulike skikkene ga også opphav til noen av de beste kildene vi har når det gjelder fysiske ting fra vikingetiden – de imponerende skipsgravene.
